I årtusener har gravstein blitt benyttet av mennesker verden over som minnesmerker for avdøde familiemedlemmer og venner. Gravsteiner som er funnet i Norge kan dateres tilbake til lenge før kristendommen ble introdusert og vitner om en tradisjon med lange røtter her til lands. Opp igjennom århundrene har ulike stilarter og utforminger vært benyttet, men formålet med å reise gravsteinen har vært mer eller mindre uendret, og overgår i stor grad dens fysiske funksjon. Akkurat dette finner jeg fint med nettopp gravstein.
En gravstein er så mye mer enn “bare en stein”, så my mer enn “bare et monument”, så mye mer enn “bare et minnesmerke”. En gravstein dekker mange ulike funksjoner for hvert enkelt menneske som kjente personen steinen er reist for. Under har jeg beskrevet noen av mine observasjoner og noen av funksjonene som gravstein har for meg.
Et sted å sørgeDet er få ting som er mer naturlig enn sorg etter at en person som stod en nær har gått bort. Sorgen melder seg i ulike former for oss alle, og vi responderer også ulikt på den. Mange finner i denne tiden veien til kirkegården og vender seg mot gravsteinen. Gravsteinen er med hele sin tyngde og stabilitet noe å støtte seg på i sorgen, symbolsk så vel som fysisk. Når et liv har endt er ‘tid’ en ting/dimensjon de fleste blir oppmerksomme på. Steinens natur gir meg en slags følelse av tidløshet og kan virke beroligende. Det har jeg satt pris på i tunge stunder.
Et sted for å vekke gode minner til liveGravsteinen er en påminnelse om alle de gode stundene hver enkelt har hatt med den avdøde. Den representerer ikke bare ett minne, men de tusener av minner som alle nære har med og av personen. Og viktigst av alt, dette er minner fra da han eller hun levde. - Minnene fra da mormor ga deg en noen kronestykker med beskjed om å kjøpe deg en is, men å ikke si noe til mor. - Minnene fra da far lærte deg å knyte skolissene og du klarte det, helt selv, for første gang.
Mange gravsteiner er peneGravsteinene er veldig ofte pene å se til. Flotte steinteksturer, skinnende polerte flater, og vakre graveringer gjør kirkegården hyggeligere og viser at de som har gått bort ikke er glemte, men fortsatt betyr mye for mange. Dette er kanskje en funksjonen som ikke vekker alles oppmerksomhet, men jeg finner en ro og trgghet i denne følelsen. Tenk litt på det neste gang du besøker en kirkegård; se deg litt rundt og legg merke til både vakre gravsteiner, -lykter og -blomsterbed. Med disse og mange flere funksjoner er en gravstein så mye mer enn “bare en stein”. Så mye mer enn “bare et monument”, så mye mer enn “bare et minnesmerke”.